Landskapshotell - det blir bare spinnvilt rått...
Garasjen er hel igjen, huset varmt og våren er i full blomst. Marken rundt huset er på 8 hektar,starter ved Stöpaveien og ender på toppen av Jongsberget. Å gå fra huset til toppen av berget er en real opptur bokstavelig talt.
Fjellet er steilt der det reiser seg 60-70 meter rett opp. På toppen flater det seg ut til et platå. Det var dit jeg kom etter en strabasiøs tur gjennom villniss og tettvokst barskog. Å komme ut på platået, nærme seg skrentkanten og se Fryken fra nord til sør og eg endeløs buktende värmlandsk landskap, tar pusten fra deg. Så vakkert, så vakkert.
Så er den der, ut av ingenting treffer ideen meg med en voldsom kraft. Pulsen hamrer, jeg ser det så tydelig for meg: LANDSKAPSHOTELL!!!!!
Min fru er i ladan og føler roen sige innover seg, intet anende om mine nye ideer. Hun rydder i gamle redskaper og finner lopper som skal gis til Loppislåven på Støpafors.
Hvor i huleste kom den ideen ifra? Ingen aning .Bortsett fra at jeg har vært lidenskapelig interessert i arkitektur i hele mitt voksne liv. Et prosjekt som har fascinert meg er et hotellkonsept som er bygget på Vestlandet i Norge hvor rommene er flyttet enkeltvis ut i naturen, der de står på noen spinkle stålrør og svever over bakken. Omgivelsene rommene står i skal være så å si være uberørt. Bare google det: Juvet.
Jeg løper ned åsen, svett og lykkelig dundrer jeg inn på tunet og finner kona, i en slags zen-modus i ladan.
Euforisk utbryter jeg: « LANDSKAPSHOTEL!!!!
Det blir bare spinnvilt rått», sier jeg. «Nei, nei, nei!», sier hun.
Så var vi igang igjen, i gode og onde dager……….
Du kan kan følge vår drøm på Instakonto @thehotelretreat
Kommentarer